SE MEG

Noen ganger så må vi mennesker ristes opp med roten, for å kunne se virkeligheten i hvitøyet. Når et ungt menneske velger å ta sitt eget liv, så vekker det både ettertanke og det trigger det mørke i oss. Hvilket samfunn lever vi egentlig i? Hvordan har JEG det egentlig i dette samfunnet vi er en del av? Har du spurt deg noen av disse spørsmålene, også?

Hvordan er samfunnet vårt?

Fra vi er født så starter tilpasningen av å skulle være som alle andre, og høre til. Hvis du gjør som alle andre, så er det noe galt med deg og du faller utenfor den A4 boksen. Stemplet som annerledes. Hele oppveksten går ut på å skulle passe inn, og være god nok for de boksene og rammene som samfunnet har satt til oss. Jeg fikk hele min barndom og oppvekst alltid høre at jeg var «for følsom, altfor sensitiv og at jeg ikke var som de andre barna». Det er sant at jeg ER følsom og sensitiv. Det er sant at jeg ER MER følsom og sensitiv enn mange andre. Det er ikke sant at jeg er FOR sensitiv eller følsom, for hvem er de til å sette grensen for hva som er for mye eller lite. Jeg opplevde at de var ufølsomme og kalde, for jeg kjente at de sa en ting, men mente noe annet. Jeg kjente at de stengte meg ute, fordi de kjente at jeg SÅ det de ville skjule. Sannheten i de usagte ordene møtte meg alltid først i møte med andre. Dette har alltid vært ufattelig forvirrende å ikke vite noe om. Hva er mitt og hva er ditt av det kaoset av følelser, bilder og energier jeg kjenner. Det å vokse opp i et samfunn som har laget noen prinsipper «om at vi alle skal være som andre, for å passe inn». Det er UMULIG det, for vi er unike alle sammen. Ingen av oss vil aldri klare å bli like.

Hva gjør oss unike?

Du har dine unike erfaringer, historie, styrker og ressurser som er med på å forme deg som menneske. Vi har alle de samme fragmentene, men i unike sammensetninger. Derfor kjenner vi oss igjen i både de mørke og de lyse delene hos andre. Det betyr ikke at vi viser dem til andre. Nei, vi skjuler dem så godt vi kan. Vi er blitt lært at det er disse som gjør oss «annerledes» og «ikke god nok», så disse fragmentene legger vi lokk på. Ikke før i voksen alder lærte jeg meg at det er faktisk i disse «særegenhetene» som min unike kraft ligger. Det at jeg kan koble meg opp og SE et annet menneske for mer enn masken er en unik gave. Min følsomhet og min sensitivitet er ikke noe jeg vil skjule lenger, men heller bruke som en del av min verktøykasse som et SuperPower våpen for å virkelig SE andre.

Når jeg Coacher andre

Når jeg Coacher andre, så bruker jeg mine unike egenskaper for å lytte med intuisjonen min på mange nivåer. Jeg hører hva som blir sagt. Jeg ser inn i øynene for å SE og FØLE personen som er der. Jeg danser med kropp språket til den andre, for å være på samme rytme frekvens. Noen ganger er det statisk, andre ganger er det vuggende, det kan være disko og det kan være hard rock. Alle har sin unike rytme. Noen ganger så er det ordene som blir sagt, som har hovedrollen. Mens andre ganger så er det de usagte energiene og bildene som dukker opp som spiller hovedrollen. Vi vet ikke alltid hvordan vi skal finne ordene, og derfor er det greit at andre finner dem for deg.

Når jeg hører på historier, så blir jeg gjerne med på å sortere ut hvilke styrker de vil ha med seg fra det vonde. Disse styrkene tar de med seg som sine egne unike SuperPower bevisst inn i nuet, slik at de kan benytte dem klokt for å skape seg den fremtiden de ønsker seg. Ingen av oss kan endre på historien som har vært, men vi kan alle definere hvilke styrker vi ønsker å ta med oss inn i nuet og benytte for å forme fremtiden vår. Vi kan ikke styre fremtiden, men vi kan påvirke nuet med alt vi har lært. Derfor er alle jeg jobber med EKTE SuperHelter. De gjemmer seg ikke bak masker, titler eller stillingsbeskrivelser lenger. De LEVER sine egne liv med sine SuperPower, som gjør dem unike og fantastiske.

Når er tiden inne for å skinne?

Jeg har levd. Jeg har kjent på mørket. Jeg har vært i kjelleren, og tenkt at verden kunne være et bedre sted uten meg. Jeg har truffet veggen i 390km i timen. Jeg har grått og skreket av smerte. Jeg har sittet paralysert i en stol, og tenkt «er dette alt».

Jeg har også danset, ledd og sunget. Jeg har følt på kropp, sinn og sjel. Jeg har følt masse. Jeg har lagt lokk på masse. Ingen må se at jeg kjenner, føler eller ser. Jeg har sortert ditt og mitt. Jeg har prøvd å stenge ute ditt, for jeg har nok med mitt. Jeg har gitt og gitt. Koppen min har vært tom, så tom. Skrape tom. Jeg ble møtt med skam stempelet. Du kjenner det når du ligger nede og strekker ut en hånd noen tråkker på, fordi du blir stemplet som ikke god nok. Et snev av svartedauen følelsen. Ikke så rart at folk er redde, for de er nok mest redde for å se seg selv og sitt eget mørke.

Når jeg jobbet innen psykisk helse, så oppdaget jeg masse. Vi alle har en psykisk helse å ta vare på. Forskjellen mellom å ha en frisk psykisk helse og en usunn psykisk helse er når din psykiske helse blir destruktiv for deg og de rundt deg. Ergo når din psykiske helse går utover din livskvalitet. Du ER ikke psykisk syk, men du kan bli syk for så å bli frisk igjen. Jeg klarte å klatre opp igjen fra den mørke gropen i falt nedi. Ikke takket være hjelp, men fra egen stahet og kunnskap. Jeg måtte lære meg en viktig ting, og det var at jeg kan gi til alle rundt meg om jeg gir til meg selv først. Mine ressurser og styrker er unike og gode om jeg forvalter dem riktig. Det er et energiregnskap, og det starter med egenomsorg og egenkjærlighet.

Er det plass til meg?

Jeg BER deg, om å slutte å si at psykisk helse handler kun om de som er syke. Vi alle har en psykisk helse å ta vare på, for å ha det godt i livene våre. Det handler om EG og EK. EG = Egen Omsorg, og EK = Egen Kjærlighet. Er ikke disse på plass og i balanse, så begynner vi å gå i minus og livet blir tøft. Det gjelder alle sammen. Ingen har utømmelige kilder av energi. Kan du gi rom for de som ikke er som deg? Kan du tåle at noen føler mer enn deg? Kan du tåle at noen har vært i mørket? Kan du tåle at noen følger et energiregnskap? Kan du tåle at andre er mer sensitiv enn du? Så vil jeg gjerne være med, men jeg nekter å være andre enn meg selv. Du må ha plass til hele meg, sånn som jeg er.

Ikke tro på det du ser

Ikke la deg lure av fasaden jeg setter opp. Den kan være falsk, ennå. Jeg øver meg fortsatt på å ikke sette den opp. Om du virkelig bryr deg, så SE meg inn i øyene.  SE MEG. SE meg der jeg ER. Bak fasaden vil du se den ekte meg. Den som føler hele spekteret på godt og vondt. Den som elsker å leve livet med sine bølger. Jeg VIL at du SER meg inn i øynene, om du BRYR deg. Så skal jeg våge å være meg selv fult og helt ovenfor deg.

Tørr du å SE?

Tørr du virkelig å SE de du møter i øynene? Tørr du å la de SE deg i din fulle og hele nakenhet? Med alle dine svakheter og skrupler. De sidene du liker og de sidene du ikke er så glad i. Tørr du å erkjenne at de er deler av deg, som menneske. De er med på å gjøre deg komplett. Uten disse sidene så ville ikke du vært du. Jeg ville ikke være meg uten å inkludere inn sidene og fragmentene jeg ikke er stolt av eller liker. De er med på å forme meg, som meg. Derfor kan jeg ikke være meg uten.

Det betyr ikke at det kun er kontraster av ytterpunkter. Vi er mer enn det. Det er ikke bare mørkt eller lyst. Vondt eller godt. Våre liv har alle dimensjoner av skalaene. Der er mellom disse ytterpunktene hvor vi lever. Ikke vær redd for å leve, for livet er fantastisk deilig, sårt og magisk på en gang.

Møt meg

Møt meg med empati der jeg er. Jeg ønsker å møte deg der du er, og ikke der du tror at jeg mener du bør være. Vi klarer aldri å treffe hverandre, når vi skal møtes på et sted hvor ingen av oss egentlig er. Et drømmested i eventyrland gir oss ikke det vi trenger. Jeg VET du har alt du trenger for å komme deg ut av mørkedaler, og det eneste du trenger er en hånd å holde i. En som holder lykten som skinner av håp og tro, mens du går imot der hvor du ønsker å være sammen med meg. Kan du også stole på at jeg har alt jeg trenger for å klare å gå skrittene selv? Du trenger ikke å ha svarene, for de har jeg selv. Du trenger bare å være der sammen med meg, og holde lykten som skinner på min vei. Jeg vet du har alle dine egne svar, for du er den som kjenner deg best. Derfor ønsker jeg å være den hånden som holder lykten i håp og tro om at du sier ifra om du trenger en klem. Vit at du aldri er alene, og at masken ikke er velkommen.

Jeg vil møte deg, og ber deg om å møte meg sånn som jeg er. Verden trenger sånne som oss, som har sluttet å dempe lyset og holde frem masker. Vi har alle en psykisk helse å ta vare på, og kjærlighetens kraft er den sterkeste av dem alle.

Vi kan gjøre en forskjell

Du og jeg kan gjøre en forskjell. Du kan tillate deg selv å være deg selv. Fult og helt. Jeg kan tillate meg selv å være meg selv. Fult og helt. Maskene har falt og viss vi viser verden at vi er våre sanne jeg, så vil kanskje flere komme etter. La oss SE hverandre for den vi ER, og ikke for den vi tror de andre ønsker at vi skal være.

La oss LEVE Livet fult ut sammen!

Ønsker du å snakke med meg, om jeg kan være den som holder lykten for deg. Så er den første samtalen en uforpliktende gratis samtale.

Avstand er ingen utfordring, for våre samtaler blir like gode via Zoom og telefon. Samtaler ute i frisk luft er også en ting jeg tilbyr, vedsiden av å ha en nytt og fint lokale i Son.

Fyll inn i skjemaet og trykk Submit, så finner vi en tid som passer for en hyggelig prat sammen.